This site uses cookies.
Some of these cookies are essential to the operation of the site,
while others help to improve your experience by providing insights into how the site is being used.
For more information, please see the ProZ.com privacy policy.
Freelance translator and/or interpreter, Verified member
Data security
This person has a SecurePRO™ card. Because this person is not a ProZ.com Plus subscriber, to view his or her SecurePRO™ card you must be a ProZ.com Business member or Plus subscriber.
Affiliations
This person is not affiliated with any business or Blue Board record at ProZ.com.
Services
Translation, Editing/proofreading, Native speaker conversation, Language instruction, Transcription, Subtitling
English to Norwegian (Bokmal): Some remarks on the Ossietzky case General field: Other Detailed field: History
Source text - English Arthur Koestler wrote in 1944: “A dog run over by a car upsets our emotional balance and digestion; three million Jews killed in Poland cause but a moderate uneasiness. Statistics don’t bleed; it is the detail that counts. We are unable to embrace the total process with our awareness; we can only focus on little lumps of reality.”
I believe Koestler’s observation is true. And, that this is the reason why the atrocities of nazism – so vividly brought to our attention through individual fates, lumps of reality portrayed in countless books and films – for most Europeans still remain an arsenal of feelings that can be mobilized. Much more so than the dry facts about the millions who fell as victims of any given communist dictatorship. Those statistics don’t bleed. In autumn 1935, it didn’t seem very likely that the German journalist and editor Carl von Ossietzky would get the Nobel Peace Prize. Today we know, through the diary entries and a letter from the foreign minister Halvdan Koht, that none of the members of the Nobel Committee in 1935 actually proposed him as their candidate. Nor was the committee able to agree upon any other candidate that year. Koht maintained that Ossietzky would not have been nominated if he wasn’t imprisoned by the Nazis, and this suggested to him that his actual peace work had not been of sufficient importance to justify the award. “So, it is correct to say that I was against it; but I wasn’t in fact called upon to offer any resistance to an award which no one proposed” Koht recalled a year later.
Translation - Norwegian (Bokmal) Arthur Koestler skrev en artikkel i New York Times Magazine i 1944: «En hund som blir kjørt over av en bil forstyrrer vår følelsesmessige likevekt og fordøyelse; 3 millioner jøder som blir drept i Polen gjør oss bare litt uvel. Statistikk blør ikke, det er detaljene som teller. Vi er ikke i stand til å favne hele prosessen med vår oppmerksomhet, vi kan bare fokusere på små biter av virkeligheten.»
Jeg tror Koestlers observasjon er treffende. Og at det er grunnen til at nazismen grusomheter, som i dag er blitt gjort levende gjennom utallige små biter av virkeligheten gjennom bøker og film, for europeere flest er langt mer virkelig og også følelsesmessig mobiliserende enn de millioner som havnet under hjulene i de kommunistiske diktatur. Den statistikken blør ikke.
Høsten 1935 virket det ikke særlig sannsynlig at den tyske journalist og redaktør Carl von Ossietzky skulle bli tildelt Nobels Fredspris. Fra dagboksopptegnelsene til utenriksminister Koht, som var medlem av nobelkomiteen, vet vi i dag at ingen av dens medlemmer i 1935 gikk inn for hans kandidatur. Og man ble heller ikke enige om noen andre verdige kandidater det året. Arbeiderpartiets utenriksminister sa at Ossietzkys kandidatur neppe hadde kommet opp hvis han ikke hadde blitt arrestert av nazistene, noe som for Koht tilsa at hans faktiske arbeid for freden var for ubetydelig til å rettferdiggjøre en pristildeling. «Så det er korrekt å si at jeg var imot den, men jeg ble aldri utfordret til å yte noen motstand mot et kandidatur som ingen hadde foreslått», mintes Koht et år etter.
German to Norwegian (Bokmal): Höcke will den Bürgerkrieg
Source text - German "Wohltemperierte Grausamkeit": Das Programm Björn Höckes
In seinem Buch Nie zweimal in denselben Fluss, das Mitte 2018 erschien, beschwört Höcke einen "Volkstod durch den Bevölkerungsaustausch" und damit die zentrale Verschwörungstheorie der Neuen Rechten um Götz Kubitschek und die Identitären. Als zentrales Ziel seiner Partei fordert Höcke eine Säuberung Deutschlands von "kulturfremden" Menschen. Darunter versteht er, in aller Pauschalität, Asiaten und Afrikaner. Höcke schreibt: "Neben dem Schutz unserer nationalen und europäischen Außengrenzen wird ein groß angelegtes Remigrationsprojekt notwendig sein." Er will also Millionen Bürger aus dem Land verbannen.
Dieses "Remigrationsprojekt", so schreibt es Höcke, sei wohl nur mit Gewalt zu schaffen: "In der erhofften Wendephase", (offenkundig meint er einen Machtantritt der AfD), "stünden uns harte Zeiten bevor, denn umso länger ein Patient die drängende Operation verweigert, desto härter werden zwangsläufig die erforderlichen Schnitte werden, wenn sonst nichts mehr hilft." Und: "Vor allem eine neue politische Führung wird dann schwere moralische Spannungen auszuhalten haben: Sie ist den Interessen der autochthonen Bevölkerung verpflichtet und muss aller Voraussicht nach Maßnahmen ergreifen, die ihrem eigentlichen moralischen Empfinden zuwiderlaufen." Man werde – so heißt es bei Höcke weiter wörtlich –, "so fürchte ich, nicht um eine Politik der 'wohltemperierten Grausamkeit' herumkommen. Existenzbedrohende Krisen erfordern außergewöhnliches Handeln. Die Verantwortung dafür tragen dann diejenigen, die die Notwendigkeit dieser Maßnahmen mit ihrer unsäglichen Politik herbeigeführt haben." (Seite 254 ff.)
Translation - Norwegian (Bokmal)
«Veltemperert grusomhet» - Björn Höckes program.
I sin bok Nie zweimal in denselben Fluss som ble utgitt 2018, forsverger Höcke det tyske folks «død gjennom befolkningsutskiftning», og dermed den sentrale sammensvergelsesteorien hos Götz Kubitschek og de identitære i det nye høyre. Som et sentralt mål for sitt parti krever Höcke Tysklands renselse for «kulturfremmede» mennesker. Til denne kategorien defineres i all enkelhet asiater og afrikanere. Höcke skriver: «Ved siden av å beskytte våre nasjonale og europeiske yttergrenser vil det bli nødvendig med et stor anlagt re-emigrasjonsprosjekt». Han ønsker altså å utvise millioner av borgere fra landet.
Dette «re-emigrasjonsprosjektet», skriver Höcke, er neppe gjennomførbart uten bruk av vold: «I den overgangsfasen vi håper på» (her menes åpenbart at AfD kommer makten) «vil vi måtte gå gjennom en hard tid. For desto lengre en pasient vegrer seg mot den nødvendige operasjon, desto hardere vil de nødvendige inngrep måtte bli, når intet annet hjelper.» Og videre: «Først og fremst vil et nytt politisk førerskap måtte utholde store moralske spenninger: Det er forpliktet på den innfødte befolknings interesser, og må etter all sannsynlighet gripe til tiltak som går mot deres egentlige moralske følelser.» Man vil – slik formulerer Höcke seg bokstavelig – «ikke komme utenom en politikk av ‘veltemperert grusomhet’, er jeg redd. Eksistenstruende kriser krever uvanlige handlinger. Ansvaret for dette bærer de som gjorde disse tiltakene nødvendige gjennom sin forferdelige politikk.» (side 254 ff.)
More
Less
Experience
Registered at ProZ.com: Dec 2023. Became a member: Dec 2023.
Hello, my
name is Ivar Bakke. I am a 62-year-old Norwegian who would like to turn his
passionate hobby into a job. I would like to translate English and German texts
into Norwegian.
Relevant
experience with German and English language:
I regard myself
as a passionate reader of English and German Literature, and have occasionally
translated texts from English and German into Norwegian on my blog. I’ve
published several texts there in both English and Norwegian versions, which makes it easy for
you to make a comparison. As for the German texts I’ve translated into
Norwegian, you could make a corresponding evaluation here or here. In each case, the articles have hyperlinks to
the original text.
I was a
columnist for the German online magazine «Morgenwelt, Magazin für Wissenschaft
und Kultur», and for many years a book reviewer for the Norwegian newspaper
«Nationen» and the weekly «Dag og Tid». More recently, I’ve reduced this to
just occasionally reviewing those books I wish to enthusiastically share with
others. And, by using my blog, “Man of Letters”, I probably now reach more readers
than I did writing for the newspapers.
I was a
dairy farmer for 25 years, a curse that may turn out to be a blessing,
regarding the experience it gave me in the realm of practical life. But also,
in linguistic terms (building and machine maintenance, for instance).
For the
last ten years or so, I have been earning my income as a freelance transcriber
of interviews. These are mainly in Norwegian, and largely produced by
scientists using interviews as the primary source in their research. It is an
interesting way of learning about different occupations and walks ‘of life, but
also of honing your language skills in different specialised fields.
As a late
bloomer, I took a BA in history, and studied International Relations for a
year. And, last but not least, I am happily married to my German wife, who
works as a schoolteacher in English and German here in Bodø, Norway. She shares
my interest in language and speaks fluent Norwegian, but at home, we speak
German.
Keywords: Agriculture, History, Journalism, Litterature, Soft Sciences, IR
Member since Dec '23
Expertise 