En veiledning for den som skal ha oversatt tekster

From ProZ.com Wiki

Jump to: navigation, search

Det er mange problemer man kan støte på når dokumenter skal oversettes. Her er noen tips som kan gi bedre tekster og holde prisen nede. Dokumentet er utarbeidet av TransLogic©.

Contents


Kvalitet - Pris

Prisen for en oversettelse kan variere mye. Høy pris er ikke nødvendigvis en garanti for god kvalitet, men en lav pris vil ofte resultere i slurvearbeid. Når man skal utgi en brosjyre, bruksanvisning eller annonse hvor hele prosjektet kan koste fra hundre tusen og opp til millioner av kroner, da er det litt dumt å spare noen kroner på oversettingen og ende opp med en tekst som ikke er helt god eller har skrivefeil. Hvis oversetteren ikke tjener mer enn kassadama på Rimi, så er det ikke sikkert at han eller hun gir din tekst den oppmerksomheten den fortjener.

Mange klager over tekstingen av film- og TV-programmer. Prisen på disse er svært presset og det er ikke tid til kontroll; resultatet er lett å se. Flere ganger har jeg for eksempel lest at helten var usynlig (invisible) når de på engelsk sa at han var uovervinnelig (invincible). Det er også ergerlig når man tar feil av appealing (tiltrekkende) og appalling (redselsfull). En kollega av meg oversetter romanene til en kjent engelsk kriminalforfatter. Han fortalte meg nylig at for neste oversettelse så hadde forlaget satt ned hans honorar med 10 %. ”Det spiller ingen rolle”, fortalte han meg, ”for jeg oversetter bare 10 % raskere.” Enhver kan jo tenke seg hvordan det da går med kvaliteten.

Ta med i betraktningen at oversettelsen må korrekturleses og kontrolleres. Det er helt nødvendig at dette gjøres av en annen person enn den som har oversatt teksten (man ser seg blind på egne feil). Er det tatt med i prisen? Prisen kan regnes på mange måter; per tegn, per ord, per side, per oppdrag eller timepris. Pris per ord er vanlig og vil i de fleste tilfeller også være fornuftig, men husk å avklare om det er kildetekst eller måltekst.


Gjør teksten ferdig før oversettingen begynner.

Enda så fristende det er å starte oversettingsarbeidet parallelt med skrivingen av dokumentet, vil det nesten alltid ta mer tid og bli vesentlig dyrere enn å gi oversetteren den endelige teksten. Enda verre; det er mye større fare for at det sniker seg inn feil i det ferdige produktet. Av og til har man naturligvis intet valg, tidsfristene er så knappe at oversettingen må starte så raskt som mulig. Når dette er tilfelle, sørg for at alle versjoner blir fulgt opp med nummer og dato, og merk tydelig endringer i teksten. Tid er penger, og den tiden det tar å administrere endringer og rette oversettelser på grunn av feil i original-dokumentet kan bli dyrt.

Ingen leser teksten din nøyere enn oversetteren. Hils denne muligheten velkommen til å få en kontroll av at den opprinnelige teksten er forståelig. Gi ham (eller henne) oppmuntring til å komme med spørsmål; det vil avsløre uklare avsnitt og forbedre teksten. Det finnes mange eksempler på at oversettelsen er blitt klarere og mer konsis enn det opprinnelige dokumentet. Noen firmaer har tatt konsekvensen av dette og sender ikke originaldokumentet til trykking før de har fått kommentarene fra oversetteren.

Gi oversetteren informasjon om hva teksten skal benyttes til.

En tale er ikke det samme som en Internettside. En salgsbrosjyre er ikke en katalog eller bruksanvisning. En pressemelding er ikke det samme som en tegningsinnbydelse ved aksjeutvidelse. Tenk også på hvordan teksten blir lest. På den ene siden har vi vitenskapelige artikler hvor hver setning blir grundig lest og vurdert av kritiske fagpersoner, på den andre siden har vi et tidskrift som folk leser for å bli underholdt eller en Internett-side som man bare skummer over.

Stil, ordvalg, språk og setningsoppbygning – alt vil variere, avhengig av hvor teksten skal presenteres og hva man ønsker å oppnå. På denne måten får du maksimalt gjennomslag for ditt budskap og i din målgruppe. Dette kan gi stort utslag for prisen på oversettelsen. En glanset brosjyre hvor man filer på hvert ord og hver eneste setning, vil ha en vesentlig høyere pris per ord enn en røff oversetting av et internt memo. Naturligvis er det en fordel at oversetter og korrekturleser har erfaring fra fagområdet, men ofte er det ikke mulig. De fleste oversettere får etter hvert erfaring fra veldig mange spesialområder – de kan mye mer enn de forstår. Mange kunder har urealistiske forventninger til hva en oversetter gjør. Oversetteren vil vanligvis oversette setning for setning. Det å omarbeide teksten, se hele dokumentet i sammenheng og til en viss grad være forfatter av en helt ny og bedre tekst vil ta lengre tid og derfor koste vesentlig mer.

Sørg for å gi oversetteren nødvendig tid. Ingen har i dag råd til å sitte og vente på et oppdrag som ”antagelig kommer på tirsdag eller onsdag”. De fleste oversettere er frilansere og jobber både kvelder og helger. De vil sette stor pris på å få tidlig beskjed om når oppdraget kommer, slik at de kan planlegge sin tid. Teknikk.

De norske tegnene æ, ø og å er kjente for å skape problemer. Jeg så et tilfelle der firmaet hadde funnet en ”billig” trykker i Polen. Det ble ikke så billig når det viste seg at våre særnorske bokstaver var blitt erstattet med andre tegn i brosjyren, selv om dokumentet (filen) som ble sendt var helt riktig. La gjerne oversetteren sjekke den endelige korrekturen fra trykkeren. Typografiske konvensjoner er forskjellige i mange land; bruk av apostrof, hermetegn, tall og komma varierer. Papirstørrelsene er ulike, vi bruker A4 mens andre har Legal eller Letter. Disse er litt forskjellige, og dermed blir det ikke plass til samme mengde tekst per side. Et vanlig problem er at man får for liten plass i tekstbokser og figurer. Hvis alt er tettpakket, må man ofte ty til forkortelser; det gjør ikke teksten tydeligere.

Skriver du datoen som 02-04-05 (02/04/05), så kan det bety 2. april 2005 eller 4. februar 2005 eller 5. april 2002. Historisk sett kan det gjerne bety 2. april 1905. Det mest entydige er å bruke ISO/ANSI standarden åååå-mm-dd, det vil si 2005-04-02 for 2. april 2005 (denne er også vedtatt av FN). Samme problem med tiden, eight o’clock kan være både a.m og p.m (morgen og kveld), bruk helst 08:00 og 20:00. Vær oppmerksom på at ukenummer, som brukes mye i Skandinavia, er svært uvanlig i den engelsktalende verden. 10,000.00 eller 10.000,00 ? Vanligvis er det best å bruke 10 000.00; det vil si mellomrom som tusen-skilletegn og punktum foran desimaler. En milliard i Norge er en billion i USA (1 000 000 000), mens en billion i Norge er en trillion der borte (1 000 000 000 000). Vel verdt å merke seg når man leser statsbudsjett eller omsetningen i større firmaer.

Gi oversetteren informasjon om hva teksten skal benyttes til.

En tale er ikke det samme som en Internettside. En salgsbrosjyre er ikke en katalog eller bruksanvisning. En pressemelding er ikke det samme som en tegningsinnbydelse ved aksjeutvidelse. Tenk også på hvordan teksten blir lest. På den ene siden har vi vitenskapelige artikler hvor hver setning blir grundig lest og vurdert av kritiske fagpersoner, på den andre siden har vi et tidskrift som folk leser for å bli underholdt eller en Internett-side som man bare skummer over.

Stil, ordvalg, språk og setningsoppbygning – alt vil variere, avhengig av hvor teksten skal presenteres og hva man ønsker å oppnå. På denne måten får du maksimalt gjennomslag for ditt budskap og i din målgruppe. Dette kan gi stort utslag for prisen på oversettelsen. En glanset brosjyre hvor man filer på hvert ord og hver eneste setning, vil ha en vesentlig høyere pris per ord enn en røff oversetting av et internt memo. Naturligvis er det en fordel at oversetter og korrekturleser har erfaring fra fagområdet, men ofte er det ikke mulig. De fleste oversettere får etter hvert erfaring fra veldig mange spesialområder – de kan mye mer enn de forstår. Mange kunder har urealistiske forventninger til hva en oversetter gjør. Oversetteren vil vanligvis oversette setning for setning. Det å omarbeide teksten, se hele dokumentet i sammenheng og til en viss grad være forfatter av en helt ny og bedre tekst vil ta lengre tid og derfor koste vesentlig mer.

Sørg for å gi oversetteren nødvendig tid. Ingen har i dag råd til å sitte og vente på et oppdrag som ”antagelig kommer på tirsdag eller onsdag”. De fleste oversettere er frilansere og jobber både kvelder og helger. De vil sette stor pris på å få tidlig beskjed om når oppdraget kommer, slik at de kan planlegge sin tid. Teknikk.

De norske tegnene æ, ø og å er kjente for å skape problemer. Jeg så et tilfelle der firmaet hadde funnet en ”billig” trykker i Polen. Det ble ikke så billig når det viste seg at våre særnorske bokstaver var blitt erstattet med andre tegn i brosjyren, selv om dokumentet (filen) som ble sendt var helt riktig. La gjerne oversetteren sjekke den endelige korrekturen fra trykkeren. Typografiske konvensjoner er forskjellige i mange land; bruk av apostrof, hermetegn, tall og komma varierer. Papirstørrelsene er ulike, vi bruker A4 mens andre har Legal eller Letter. Disse er litt forskjellige, og dermed blir det ikke plass til samme mengde tekst per side. Et vanlig problem er at man får for liten plass i tekstbokser og figurer. Hvis alt er tettpakket, må man ofte ty til forkortelser; det gjør ikke teksten tydeligere.

Skriver du datoen som 02-04-05 (02/04/05), så kan det bety 2. april 2005 eller 4. februar 2005 eller 5. april 2002. Historisk sett kan det gjerne bety 2. april 1905. Det mest entydige er å bruke ISO/ANSI standarden åååå-mm-dd, det vil si 2005-04-02 for 2. april 2005 (denne er også vedtatt av FN). Samme problem med tiden, eight o’clock kan være både a.m og p.m (morgen og kveld), bruk helst 08:00 og 20:00. Vær oppmerksom på at ukenummer, som brukes mye i Skandinavia, er svært uvanlig i den engelsktalende verden. 10,000.00 eller 10.000,00 ? Vanligvis er det best å bruke 10 000.00; det vil si mellomrom som tusen-skilletegn og punktum foran desimaler. En milliard i Norge er en billion i USA (1 000 000 000), mens en billion i Norge er en trillion der borte (1 000 000 000 000). Vel verdt å merke seg når man leser statsbudsjett eller omsetningen i større firmaer.

Filformat.

Et oversetterbyrå tar vanligvis imot alle typer format, grafikk, tegninger og telefakser. Men vær klar over at det er vesentlig mer arbeid med å oversette enkeltord som er spredt rundt i et grafisk bilde enn det er å oversette en flytende tekst i Word-format. Hvis oversetteren kan få en ren tekst til oversetting, og et grafisk firma eller et reklamebyrå gjør arbeidet med å plassere resultatet på riktig plass i filen som skal trykkes, vil man totalt sett komme vesentlig rimeligere ut av det. Bruk riktig fagarbeider til de ulike oppgavene.

Spesielle fonter eller skrifttyper krever også mer arbeid. Ønsker du virkelig at oversetteren skal bruke tid på å slite med grafiske spesialiteter som er daglig rutine for trykkeriet?

E-post.

Nesten alle tekster utveksles nå via e-post. Dette er ikke uten problemer. Vær oppmerksom på at du ikke kan stole på at e-posten kommer frem. Den kan komme i morgen, neste uke, den kan hekte seg sammen med et annet brev, eller den kan forsvinne totalt, slik som da man leste i avisen at Telenor hadde ”mistet” 30 000 e poster (de var fullstendig forsvunnet og verken sendere eller mottakere fikk noen melding). Dette skjer dessverre av og til.

Re-oversetting – Back translation.

Man kan først oversette fra språk A til språk B. Deretter oversetter man teksten tilbake til originalspråk A. Nå kan man kontrollere resultatet mot originalen. Dette høres ut som en besnærende måte å få kontrollert oversettelsen på, men i praksis har oversetteren altfor mange synonymer å velge mellom, slik at det blir en håpløs kvalitetskontroll. De som har vært med på slike eksperimenter, er stort sett enige om at det var en nyttig erfaring og gav oversetteren verdifull lærdom, men som kvalitetskontroll hadde det liten verdi. I så måte er en strukturert kontroll og korrekturlesing bedre og vesentlig rimeligere.

Tenk internasjonalt fra starten av – lokalisering.

Lokalisering betyr noe mer enn bare oversetting, det betyr også at innholdet tilpasses det enkelte lands forhold. Oversetteren vil gjerne vite hvordan lokale telefonnummer og adresser skal behandles. Skal de erstattes med adresser i mål-landet, eller skal norske landkoder tilføyes i tillegg til ordet ”Norway”? Hva med personnavn og stedsnavn som er brukt som eksempler i teksten? Skal Knut Hansen erstattes med John Smith og Kongsberg med San Francisco? Adresser som peker til Internettsider; er adressene de samme for den engelske, norske og tyske utgaven?

Noen eksempler:
”Med søkke og snøre” finnes på engelsk, men hva med tysk og fransk? Det samme gjelder ”The full monty” – “I blanke messingen” som vil være uforståelig for japanere. ”We’ll hit them for six” er et uttrykk fra cricket som vil forvirre alle andre enn engelskmenn. ”A baker’s dozen” betyr tretten. Uttrykket ”Hvor ligger hunden begravet” er jo fint på norsk, men hva i all verden heter det på spansk? En nordmann forstår umiddelbart at en bil som ”Ikke akkurat er A4”, er en bil litt utenom det vanlige, men det er uforståelig i et land hvor papiret har størrelsen ”Legal” eller ”Letter”.

Her er noen flere morsomme tvetydigheter:

  • Drawers kan bety både skuffer og underbukser.
  • Washers er enten vaskemaskiner eller stoppskiver.
  • Blue som i tillegg til blå også kan bety ensom, trist eller pornografisk.
  • Break betyr å brekke eller ødelegge, men setningen ”Give me a break” vil bety det motsatte; gi meg en sjanse eller mulighet.
  • Chicken kan være både kylling og feiging.
  • Ordet turkey (kalkun) brukes om å snakke åpent og ærlig (talk turkey), avruse seg (cold turkey) eller det kan bety en dårlig film eller teaterforestilling (it was a turkey).


Et norsk firma skulle etablere seg i India, de hadde en ugle som logo. Dessverre er ugle et symbol på uhell i India. Det gikk heller ikke så bra med Fords nye modell Nova da de skulle introdusere den i Spania; på spansk betyr no va – virker ikke. Lastebilene til Toten Transport vekker berettiget oppsikt når de kjører ned til Tyskland (Toten betyr død). Tittelen på boka ”Fear of flying” får en ekstra mening når man vet at ”fly” også kan bety ”buksesmekk”, men den meningen forsvant i den norske tittelen ”Redd for å fly”. Støvsuger-slagordet ”Ingenting suger som en Electrolux” får stikk motsatt mening på engelsk; ”Nothing sucks like an Electrolux” betyr faktisk: ”Ingenting er så dårlig som en Electrolux”.

Folk som ikke har tilstrekkelig dybdekunnskap vil ofte feilaktig bruke ord som ligner hverandre i de forskjellige språk. Det engelske ordet ”character” blir dermed til ”karakter”, mens det skulle vært ”tegn”. Og det norske ordet ”messe” ble dessverre oversatt til ”mess” som betyr ”kaos” da vår statsminister åpnet en oljemesse (”Welcome to this mess” var nok ikke det han mente å si). Begrepene nynorsk og bokmål virker ofte forvirrende på folk i andre land. Når man i programmer kan velge mellom bokmål, riksmål eller nynorsk vil de automatisk velge nynorsk (New Norwegian), for det må naturligvis være den nyeste og mest moderne utgaven av norsk, ikke sant?

TransLogic

Discussion related to this article

Please note that ProZ.com forum rules apply to this area.

Personal tools